FARMHAMNA

Farmhamna er en fangststasjon på vestkysten av Spitzbergen omtrent 45 nautiske mil fra Longyearbyen. Den ble bygget i 1991 av Hans Lund og Marianne Prytz Lund.

farmhamna.jpg
Vårt liv i Farmhamna består av jakt, fangst, eggsanking, dunsanking, selvforsyning og søm av bruksplagg i pels og skinn. Hans har i tillegg gjennom mange år jobbet med både forskning og forvaltning som fangstmann, skipper og kjentmann.
Etter noen års pause som er tilbrakt i Lyngen gjennopptar vi livet i Farmhamna sammen med våre barn og 12 hunder i 2007.

Onsdag 11.februar 2015

Familien har forlengst flyttet til Mehamn på Nordkynhalvøya. Her avløser for tiden den ene stormen den andre. Da er det fint å ha hus som er hule, som Hans pleier å si. Han har ikke vært på havet på to uker, men sånn er det jo bare. De har vel hatt det heftigere i Nordland med orkanen Ole og de neste stormene etter dette og enorme mengder nedbør.

Ellers syr jeg ikke for tiden. Jeg har ikke fått orden på verkstedet og tiden strekker ikke til med full jobb som fysioterapeut. Tenker nå likevel å sy litt for kosen sin del etterhvert når verkstedet blir operativt.

Mandag 17.juni 2013

Det er lenge siden jeg har skrevet, men ser at verdenssituasjonen ikke har forandret seg så mye siste året. Vi har kanskje bedre vær enn i fjor? Det kan man ikke si for Svalbard i juni. I går gikk jeg på tur med en venninne i friskbris, -1 gr og snøbyger!

Det en en uke til vi forlater Svalbard. Nå er jeg i gang med å selge huset i Longyearbyen og stasjonen i Farmhamna blir solgt i løpet av vinteren. Vi er godt fornøyd med å gå over til en annen fase i livet. Mere samlet familie, mindre reising og jobbing på forskjellige kanter.

Jeg begynner i full jobb som fysioterapeut i Gamvik kommune 1.august, Tina starter i 8.klasse på skolen i Mehamn og Ida skal på videregående i Alta. Hans fisker med sin sjark og gleder seg til å slippe å reise fra den ene jobben til den andre. I alle fall er det slutt på sommerjobbingen på Svalbard med Polarinstituttet. I sommer er det Kristian, sønnen til Hans som tar den jobben. Det er ikke fordi Hans ikke lenger liker seiling eller forskere, men fordi vi aldri får ha en sommer sammen og det lengter vi etter.

Nordkynhalvøya er ikke så ulik Svalbard, men ligger likevel et stykke lenger sør. Det er ikke mange trær, men bær,lyng og ris, hare, ryper og rein. Vi har også en fredelig plass i Risfjorden hvor vi kommer til å tilbringe mye tid.

Vi gleder oss til et nytt liv og takker Svalbard for de siste seks årene.

Torsdag 26.juli 2012

Et år siden terroren i Oslo; Europa sliter med arbeidsløshet, depresjon og økonomisk krise; Arabiske land sliter med vold, borgerkrig og store utfordringer med overgang til frie valg og demokrati, mens vi klager på været!! I Norge er vi stadig så heldige at vi knapt har arbeidsløshet, vi har et velferdssystem som er det beste i verden og vi har ekstremt mye penger på bok, mens de fleste andre land i Europa og ellers har bunnløs gjeld. Vi er antagelig de best stilte i hele verden.

Sitter her i Farmhamna med skyene på havnivå. Det er stille og fredelig med unntak av ternenes skrik som kan høres hele sommeren. Det er sommer lyd nummer en her på Svalbard omtrent på samme måte som måkeskrikene kjennetegner sommeren ved havet i sør.

Dette er antagelig vår siste sommer her for en stund. Om et års tid setter vi nesen mot fastlandet igjen, denne gangen Nordkyn halvøya. Mehamn blir nytt skolested for Tina fra 8.klasse mens Ida skal på skole i Alta. Jeg har fått avtale om privatpraksis i Gamvik kommune og Hans skal drive sitt fiskeri derfra.

I Farmhamna har vi med oss en ung gutt på 22 år fra Kristiansand som skal overvintre. Han er en seriøs kar som vi tror kommer til å klare seg fint her. Hans og jeg har levd her både med og uten barn på dette flotte stedet og hatt fantastisk mye glede ut av det. Nå er det på tide å slippe yngre krefter til. I den sammenheng har jeg skrevet ned noen av våre betraktninger omkring fangstlivets vilkår på Svalbard for tiden som jeg håper kan gi en fruktbar diskusjon som når fram til forvalterne.

fangstordningen_pa_svalbard.pdf

Lørdag 31.desember 2011

Så er enda et år gått og jeg synes som mange andre at de går fortere og fortere, etterhvert som vi blir eldre selv.

Julen har gått fredelig for seg. En dansk julelunsj med 20 stykker før jul, lunsj på sykehuset lille julaften og litt utvidet familie her på julaften. Den 28. desember var det festmiddag på hotellet der Reidun og Bjørn Henningsen inviterte i anledning sin 50 års bryllupsdag. Det er vel verdt å feire og ikke mange av oss andre som kommer til å slå dem. Med dagens skilsmissestatistikker er de som når 50 års ekteskap antagelig få. Det beste av alt er at de ser ut til å ha det godt sammen de to.

I aften er det dekket til 13 stykker her. Jeg serverer kalkun på kanadisk vis, noe som er blitt en tradisjon hos oss. Vi får håpe at tallet tretten ikke bringer uhell. I en av Agatha Kristis krim romaner er tittelen “13 til bords”, men jeg tror ikke denne gjengen er så full av intriger.

Våre vakre døtre Tina og Ida i gang med julegaver.

Storebror Kristian og jentene i gang med spill.

Onsdag 28.desember 2011

Marianne har som vanlig jobbet med flere ting i høst. Fysioterapien er fordelt på tre dager i uken, mens pels- og skinnsømmen får resten av tiden. Det betyr hele og halve dager, helger og kvelder helt fram til lille julaften i år.Jeg får vel også gjort litt i denne uken mellom jul og nyttår.

Foruten arbeid, hus og hjem er jeg for tiden klassekontakt for 6.trinn på Longyearbyen skole. Det er klassen til Tina. De skal som så mange andre på leirskole til høsten. Klassen har valgt Stokkvik utenfor Kristiansand. Det store problemet for elevene på Svalbard er bare at reisen er så dyr at den alene kommer på 120 000,-. Det betyr at vi som foreldre har en gedigen innsamlingsaksjon og dugnadsinnsats for å få inn totalt 170 000,-. Høsten har derfor også gått med til blant annet å selge nesten 1000 bokser med kjeks,karameller og sjokolader til inntekt for klassen. Videre skal det arrangeres kafe` på 17.mai, vaskes og ryddes på dugnad. I tillegg har vi søkt og fått sponsormidler fra næringslivet og korkpenger fra Lokalstyret. Korkpengene er overskuddet av alkoholsalget på Nordpolet på Svalbard, som hvert år utgjør flere millioner. Disse blir så etter søknader fordelt på foreninger, klubber og enkeltpersoner som bidrar til mangfoldet av kultur,fritid og allmennyttige tiltak på Svalbard.

Det siste sollyset på fjellene sent i oktober 2011

Jeg har også engasjert meg i Kampsportgruppa på Svalbard de siste 2 1/2 årene og graderte til blått belte før jul. Det er judo vi graderer i selv om medlemmene har bakgrunn fra flere forskjellige grener av kampsport.Jeg synes idretten er morsom fordi det er hard trening, godt sosialt miljø og utfordringer på flere plan. Skal man bli god må man beherske styrke, balanse og kropps kontroll sammen med og ikke minst mental balanse og ro. Jeg synes likevel det er litt paradoksalt å drive med en slik idrett når jeg hverken har særlig mye aggresjon og i alle fall ikke mye konkurranseinstinkt.Nå driver vi heller ikke mye med kamp i klubben vår så det har gått ganske bra.

Dessverre kommer jeg nok framover til å måtte drive judo mest med oppmuntrende tilrop fra sidelinjen.Det er fordi jeg har fått et ryggproblem som antagelig må opereres.Det blir ingen tunge løft eller hard trening på en stund. Jeg får nøye meg med svømmingen. Turgåing fungerer heller ikke i øyeblikket så det er en smule frustrerende for meg som har pleid å være nokså aktiv.

Det ble faktisk tre julebord i november og desember, men ingen uønskede konsekvenser av det bortsett fra for Rex, schæferen vår.Han kom ubedt på julebordet til Stig Henningsen rett ved siden av her fordi det var en vakker, løpsk tispe på utsiden. Da han hadde fått lukten av henne oppdaget han at byen var full av løpske tisper. Han hadde derfor flere turer på egenhånd de kommende dagene og havnet en natt på bar oppe i byen. Da var grensen nådd for matmor som arresterte ham umiddelbart. Nå må han sove i bånd ettersom snudde dørhåndtak ikke var nok til å holde ham hjemme.

Mandag 26.desember 2011

God Jul til alle vi kjenner!! Tusen takk for hyggelige hilsener og gaver, takk for trivelig besøk fra mye hyggelige folk i løpet av året som er gått og fine stunder sammen på Svalbard og i Norge, fra sør til nord.

Vi har endelig fått familien samlet igjen her i desember etter at Hans har jobbet med båt prosjekter omtrent fra april og fram til desember.Jeg måtte til slutt reise til Finnmark for å hente ham. Vel, ikke helt, men vi var invitert til julebord i Kautokeino og benyttet anledningen til noen dager sammen i Finnmark i begynnelsen av desember.I Kautokeino var været og lyset fantastisk vakkert. Vi måtte mimre litt over at det var der vi traff hverandre for snart 24 år siden. Tiden går, men vi tenker at vi skal holde sammen en stund til ettersom vi har klart det så langt.

Coraholmen i Ekmannfjorden

Nysnø på fjellene i Ekmannfjorden 25.september 2011. Vi var på årlig tur med Nordsyssel, sammen med de ansatte på sykehuset og deres familier. Min kollega, Kristin Furu Grøtting, som jeg har jobbet sammen med da jeg vikarierte der er forlengst adoptert inn som tante i vår familie. Hun har heldigvis også adoptert oss og inviterer oss derfor med som familiemedlemmer hvert år. I år var altså Ekmannfjorden og vi fikk et par timer på land på Coraholmen. Den består fult og helt av rød leire eller sedimenter etterlatt av breer som har trukket seg tilbake tror jeg.

Høsten har vært mørk, mild og glatt. Noen gløtt av klarvær og kulde innimellom, men farlig føre både ute og inne. Sykehuset opplevde to kompliserte ankelbrudd der en skled på isen ute mens den andre danset i tøflene hjemme. Begge måtte opereres og sykemeldes i lang tid. Ellers ble det født en liten jente i Longyearbyen som var litt tidlig ute. Været forhindret ambulanseflyet, men alt gikk fint. For tiden er byens nye kirurg spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp. Vi damer føler oss jo derfor ganske trygge, det er kanskje verre hvis det kommer en mann med akutte magesmerter og får forløsning!!

Fredag 23.september 2011

Ternene forlot oss for tre uker siden.Plutelig en morgen var det helt stille og jeg lurte på hva som galt inntil jeg forstod at det var lyden av ternene som var borte.De er intense og noen av de mest agressive fuglene i verden. Nesten alltid på vingene og trekker lengre enn noen annen art,noen av dem fra pol til pol.Rødnebbternene som hekker her kan til og med bli 20-30 år gamle.Den konstante og intense lyden av dem hører sommeren til langs kysten både på fastlandet og her.Når lyden blir borte blir det derfor merkelig stille.Det føles litt som når det snør og alle lyder dempes.

I august hadde vi besøk fra Danmark. Niels Brenholt leverte i sin tid riggen til seilbåten Arctica som vi laget i Danmark i 1997-98.Han er en Petter Smart type som stadig finner opp nye løsninger for industri,automatikk,seil og rigger til båter mm.Vi hadde en deilig uke med Niels og Marianne på seiling med Meridian og selvfølgelig i Farmhamna.

Nydelig og stille vær i Isfjorden.Her seiler vi forbi fuglefjellene på vei fra Longyearbyen mot Grumant.

Et av husene i Grumantbyen,en nedlagt russisk bosetning,forlatt på 1960 tallet.

September har vært fuktig og grå for det meste.Reinsdyrjakt ble det alikevel og dyr er det nok av i vårt område.Nydelig kvalitet kjøtt blir levert til bl.a.Huset og Polar Hotellet her i byen.

Hans har seilt Meridian til Lyngen for vinteropplag.Deretter bar det til Myre i Vesterålen hvor fiskebåten har ligget de siste par årene,utleid.Nå var det på tide for Hans å prøve seg litt i fiskeriene igjen og kongekrabbefiske fristet veldig.Prisene er gode for tiden og kneet fungerer bedre enn på lenge.

I Longyearbyen er det full rabiesalarm etter at en rabiesinfisert rev angrep en hund,bet et menneske og ble drept av hunden.I etterkant fant man to syke reinsdyr som ble avlivet og også viste seg å ha rabies.Nå settes det opp feller rundt byen og alle hunder har båndtvang.Alle hunder på Svalbard er vaksinert mot rabies og det gjøres på nytt hvert eneste år,så man burde vel ikke være så redde for hundene etter min mening.Samtidig har jeg selvfølgelig forståelse for at man ønsker smittefarlige rever tatt av dage.

Onsdag 17.august 2011

Vi har det mest fantastiske vær på Svalbard. I dag har alle vinduene stått åpne og sola har stekt uavbrutt.Vi har sprunget i kortermene og knapt klart å gjøre noe innendørs pga varmen.Vi har enda noen få dager igjen av midnattssola, så i skrivende stund, klokken halv elleve om kvelden, skinner den fortsatt inn vinduene.

Jentene og jeg har hatt noen fine turer på fjellet de siste dagene og nyter friheten før skolestart på mandag.Jeg har forlengst startet på jobb med pasienter både forrige uke og denne,luer og votter i produksjon.Tilværelsen som selvstendig næringsdrivende er likevel stadig priviligert ettersom jeg er ansvarlig for min egen timeplan.Baksiden av medaljen er lite pensjonspoeng og fullstendig mangel på feriepenger. Etter nå to måneder med reiser og ferie er det på tide å jobbe kan jeg se!!

I kveld får vi besøk fra Danmark og skal seile til Farmhamna i morgen.Det blir reinsdyrjakt i år igjen men den starter vi først mot slutten av måneden.Først skal jeg gå igjennom det vi har på lager av ærfugldun.Markedet har vært aldeles dødt på den fronten i fire år i alle fall pga internationale nedgangstider.Nå håper vi etterhvert at det er mulig å selge noe. Derfor skal det som er på lager sendes til Island for ferdig rensing og lagring for salg.

Nydelig glassmosaikk fra kantinen i Pyramiden.Et bygg som dessverre ikke er i bruk i dag.