De siste dagene har temperaturen holdt seg mellom -10 til -15 grader. Været har vært nydelig og dagslyset øker raskt. Det må vel enda kalles blålys men det er vakkert og det holder nå fra nitiden til tre-firetiden om ettermiddagen. Hans var på Østkysten i går og hadde en fin tur mens Tina og jeg gikk halvannen time på ski, med Rex lykkelig svinsende rundt oss.

Det begynner å bli utfart av turister og fastboende som skal til hyttene sine eller bare på tur. Lyset suger folk ut som fluepapir, slett ikke rart etter snart fire måneder med mørketid. I dag ble det derfor også tur ut for jentene med pappaen og Rex til en akebakke på andre siden av dalen.

Gjestene til søndags middag hadde ikke smakt gås fra Svalbard før og den ble fortært med en nydelig Italiensk vin. Gås kan være ganske umulig å få til å bli mør, men trykkoker kan den ikke motstå. Etter at fuglene er delt i fire stykker blir de marinert og mørnet på kjøkkenbenken. Før koking blir delene brunet i gryten på sterk varme og deretter kokt i en time under trykk mmm…

Polarjazz har gått av stabelen denne helga og alle billettene var vist utsolgte lenge før åpningen. Jeg trengte derfor ikke vurdere om jeg skulle gå på noen av konsertene. Har derimot fått sydd en hel del og kan etterhvert meddele mine kunder som venter på noe godt, at de venter ikke forgjeves!! Varene kommer!

Dette bilde er tatt nøyaktig på denne dagen for et år siden i Farmhamna. Akkurat nå ville vi alle gjerne ha vært der. Våren på Svalbard begynner for meg når lyset kommer tilbake selv om temperaturen kan være -30 grader og vinteren holder taket med snø og vind til helt ut i mai!

Tirsdag denne uken var det meldt ekstremvær i hele Nord Norge. Det ble kanskje ikke så voldsomt over alt, men her på Svalbard hadde vi årets første ordentlige storm. Det var snøkov, null sikt og 22 m/s i vindstyrke. Det fortsatte å blåse stiv og sterk kuling i flere dager og vi fikk endelig vintervær igjen.

Det var et langvarig mildvær i november med mye ising over alt. Fra midten av desember og til midten av januar hadde vi flott vintervær, før det kom plussgrader og regn i over en uke til, æsj og æsj!! Nå ønsker vi oss stabile kuldegrader.

Ising om vinteren er ikke noe nytt fenomen, men vi synes alikevel synd på reinsdyrene. Det er stor fare for å knekke bein når de klatrer i fjell og bakker på leting etter lav og mose, når underlaget er glatt. I tillegg blir maten vanskelig tilgjengelig under isen. Bestanden av rein er livskraftig så det er ingen fare men det kan bli noen tragiske enkeltskjebner blandt dem.

Med islagte fjell og daler under ny snø, er det også rasfare for tiden. I går så vi et stort ras som var gått i Fardalen, nesten helt ned til dalbunnen der scooterløypa går. Vi var på scootertur til Sørhytta i Reindalen da vi kjørte gjennom Fardalen. Det var vindstille, ikke veldig kaldt og en fantastisk fullmåne. Landskapet er igjen synlig noen timer midt på dagen i skumringslys og nå øker lysmengden fort i ukene framover. I Reindalen så vi den deilige røde lysstripa i horisonten mot sør der vi venter på at solkula skal dukke opp om 16 dager.

Dette er fullmånen over Sukkertoppen i går kveld, et av mange månebilder fra meg. I mangel av sol på denne tiden av året er månen deilig og lysende på himmelen.

Svalbardseminaret startet denne uken, det er en forelesningsserie for Longyearbyens befolkning med Norsk Polarinstitutt, Unis og Sysselmannen på Svalbard som arrangører.

Tirsdag var det vår gode venn Christian Lydersen fra Norsk Polarinstitutt som foreleste. De har jo gjennom mange år jobbet med sel og hval og bl.a. satt på dem radiosendere som viser hvor de vandrer, hvor dypt de dykker osv.

Det som nå er veldig spennende er at de har utviklet måleinstrumenter som gjør at man også kan få saltholdighets og tempereaturmålinger fra selenes sendere. Dette er data som oseanografene bruker bla. i klimaforskningen.

På kort tid har de fått slike data fra store områder bl.a. rundt polene der det er lite av disse fra før. Det har å gjøre med at denne typen data har vært samlet inn av bøyer og fra båter som ikke kan jobbe i isen, men det kan selene!! De finner åpninger eller lager seg åndehull i isen og oppholder seg der i lang tid. Det var utrolig fasinerende å se vandringsmønstrene til en del seler bl.a. en klapmyss som krysset mellom Grønnland og Trøndelagskysten ni ganger på en sesong!! Tøft!

Ellers har jeg hentet en selskinnsanojakke tilbake til live fra nesten død tilstand. Denne laget jeg for 14 år siden og den har ikke bare vært i bruk, hun som eier den har bodd i den tror jeg! Hun burde hatt premie for slik samvittighetsfull bruk av et plagg i så mange år!! Noe å tenke på for mange av oss som har et hav av jakker i skapet? Jakka ble vasket, smurt og lappet sammen igjen så nå håper jeg den holder i ti år til kanskje.

Jeg har nettopp lest at Norsk Polarinstitutt nå måler temperaturen under Fimbulisen i Antarktis. Her skal det forskes over flere år, men målingene etter de første månedene tyder på at temperaturen i havet under er stabilt lav. Ettersom 90% av ismassene på kloden skal befinne seg i Antarktis høres dette ut som gode nyheter for meg.

Jeg leter kanskje stadig etter forskningsresultater og andre tegn på mindre dramatiske endringer i klimaet enn det som settes fram som skrekksenariet i media. Jeg er født optimist og klarer ikke være med på en del av det som fremstår som hysteri i debatten om klimaet. At det er og har vært store endringer er det ingen tvil om og det vil kreve tilpasninger, men la oss ta det med fatning.

Jeg tror vi skal huske at det er mange forskjellige motiver for de syn som fremkommer i debatten. Media skal selge nyheter og katastrofer selger best!! Forskerne skal finansiere sin forskning og må søke om midler, det er klart at alt som er klimarelatert for tiden er lettest å få midler til. Politikerne må ikke framstå som uansvarlige, noe som vil skje hvis de ikke tror på de verste prognosene for klimaendringer osv. I dette mylderet av informasjon er det ikke lett for oss vanlige folk å sortere. Mange vil nok også resignere og kanskje derfor heller ikke bidra positivt med de tingene vi kan gjøre noe med. Det kan være vårt forbruk, vår søppelhåndtering ol.

Min eldste datter har et nyttårsforsett for 2010 og det er å være positiv. Kanskje det var noe for flere av oss?

Gruve syv ligger en mil innover i Adventdalen. Det er den eneste gruven igjen som er i drift her i området. Den forsyner kratverket til Longyearbyen og noen båtlass i tillegg. Det jobber omtrent 25 personer der. Jeg har fått tilbud om omvisning der inne men hører at det er trangt og lavt flere steder. Når man kjører inn må man ligge ned på rygg og ikke løfte hodet. Med mine klaustrofobiske tendenser har jeg valgt å stå over det besøket.

Er det ikke deilig at det er kaldt?!!! Stabilt vær og føre, skøytebanen er brøytet og folk har forlengst begynt å dra på turer med scooter. Hundekjørerne er mindre snøavhengige men nå er det fint føre for alle. Før jul ble det kjørt opp skispor rundt i byen for de som vil ha preparerte spor mens andre bruker scootersporene. På skavlete,ujevnt og forblåst landskap er det som tidligere nevnt ofte en stor utfordring å komme fram på ski. Den som så langt kanskje har vært lengst på scootertur er han som besøkte Harald Soleim,fangstmannen på Kapp Wijk,i nyttårshelga.

Det begynner å danne seg fjordis en del plasser. I Dickson og Eckmannfjorden,i Van Mienfjorden og langs hele østkysten av Spitsbergen.Forskerne sier at det er lav temperatur i havet i år så det blir spennende å se hvor store ismengdene blir. Etter alt snakket om manglende fjordis på Svalbard hadde det vært fint med et ordentlig isår.

Her i Longyearbyen er det lett å holde seg i form og å få brukt kroppen uavhengig av været og føret ute. Det er ganske deilig i den mørkeste tiden om vinteren. I dag på lørdag pleier jeg og jentene å gå i svømmebassenget,da kan det godt være -20 grader og snøbyger ute.

Godt nytt år!!

Her på Svalbard gikk vi inn i det nye året med anstendighet, som Hans pleier å si. Ettersom våre gode venner Christian og Kit ikke var sammen med oss i år heller, måtte mor selv til med å steke kalkun igjen. Nå har jeg gjort det for tredje gang uten protester i heimen, så det virker som om jeg har fått godkjent i karakter der.

Fyllet som skal inni før stekingen er noe av det viktigste og smaker utrolig godt. Det består av smør,løk,bacon,selleri,krydderier og fersk loff i terninger. Det hele stekes godt i panne før det puttes i kalkunen. Hjemmelaget potemos,saus og rosenkål hører med. Dagen etter pleier Kit å lage kalkunsuppe av kraft,vårløk,nudler og kalkunkjøtt. Denne tradisjonen er også adoptert hos oss, lett og deilig.Dagens matprat var dette, men nå blir det jo også mye mat for de fleste i jula.

Julaften var det som nevnt mange til bords. Alle fikk mandel i grøten og mandelgave etter alder og ønske. Til aftens var det pinnekjøtt av både rein og får, ribbe og reinsdyrkaker,pølser, surkål, rødkål,rotstappe og saus. Tror alle ble mette!!

Nyttårsaften var det fullmåne, stille vær,kaldt og stjerneklart. Det mest fantastiske vær. Klokken tolv stod vi i byen med sprudlevann i flaske og raketter på alle kanter. Barna fikk stjerneskudd og lå på ryggen i snøen for å se alle rakettene bedre. Hans var ute på krykkene og klarte seg nesten uten uhell. Et lite gjennomtråkk i snøen på vei hjem var ikke godt for kneet,men det går ellers fremover.

Fullmånen på nyttårsaften inne i Adventdalen.

Ja, der er jula, rett foran oss. God jul til alle i familien, til venner og kjente!!

Nå har vi endelig vær som gir julestemning. Kulde, snø og vind ligner vinter og gir håp om føre for ski og scooter. I nærheten av skolen er det laget skøytebane. Et flott spleiselag av LNS (maskinfirma), det lokale brannvesen og lokalstyrets ungdomskonsulent. Jentene fikk jo nye skøyter i fjor så de har allerede vært der tre ganger siste uken. Etter at det ble ordentlig kulde fikk brannvesenets vannkanoner lagt på så mye vann at det er blitt flott is.

November måned var den varmeste på lange tider, 7-8 grader over normalen. Regnvær og frossen mark, snø og vind og mere smelting. Føret har vært livsfarlig, men antall benbrudd har vært forbausende lite, kanskje 2-3 stykker. Det har gått mere utover skuldrene når folk tar seg for i fallet, så dessverre har flere av mine pasienter fått føle dette. Selv har jeg stolpret rundt på kraftige støvler med skobrodder.

Ida og Marianne har gjennomgått graderingen i judo og har begge fått fine orange belter. I den forbindelse hadde vi en meget intensiv treningsuke der vi i etterkant hadde treningsverk over alt. Tina var syk på graderingsdagen, men får en sjanse over nyttår hvis hun ønsker. Hun er ikke like ambisiøs som sin søster. Hun liker bedre å ha variasjon, klatrer litt, er som en sel i vannet og trener kampsport med oss en gang i uken.

Hans har gjennomgått MR røntgen og er operert i høyre kne. Vi trodde etter bildebeskrivelsene å dømme at han skulle få ryddet litt i kneet og deretter kunne bli bra. Dessverre var brusken ganske nedslitt så fremtidsutsiktene er litt usikre akkurat nå. Vil han tåle å fiske noe mere i det hele tatt?? Han hopper rundt på krykker i øyeblikket og lar seg oppvarte. Det kan han jo ikke klage på i alle fall.

Julen feirer vi i år med tre generasjoner Henningsen og en dansk storebror som er på ferie. Det blir elleve til bords og flere enn noen gang gjennom alle de år Hans og jeg har vært sammen. Det tror jeg blir riktig hyggelig. Vi må kanskje starte julegaveåpningen litt tidlig på dagen, slik at vi ikke får for mye kaos til kvelden. Grøt serveres klokken tolv og middag klokken fem. Her blir det servert litt av alt, pinnekjøtt, ribbe, reinsdyrkaker og julepølse, surkål og rotstappe. Heldigvis er vi flere som deler på oppgavene. Resten av julen kan vi sikkert leve på restene.

Kristian, Tina og Rex kvelden før kvelden.

Ida og Hans kvelden før kvelden.

Advent og jul nærmer seg. Heldigvis er næringslivet her ikke hysterisk tidlig ute med julepynt og marsipan, men det kom denne uken. Så vidt jeg husker er det mange steder på fastlandet der juleproduktene dukker opp i oktober. Jeg synes huset er akkurat passelig fult av alt det vi trenger til daglig og har ikke så lyst til å fylle det mye mere. Jeg er derfor litt i tvil om hvor jeg skal legge lista for pyntingen.

Juletre kommer jeg vel ikke utenom. Ekte trær er jo en fornybar ressurs mens de uekte varer i mange år, da slipper jeg også alle småkrypene som følger med og alt granbaret som faller av. Hva er så det miljømessig riktige?

Her på Svalbard samles alle som skal se på endringene i klimaet, de som skal forske på det og mene noe om det. Svalbard er sete for konferanser, møter og forskning på miljøet og klimaendringene. De store politikerne, verdenstoppene og enda til FNs generalsekretær kommer hit i sine private jetfly for å snakke om temaet. Vi får bare håpe at det går an å få fornuftige løsninger på energiproblemene våre i fremtiden. Det å skaffe alternative energikilder til fossilt brenstoff er vel noe av kjernen i problemet og det trenger vi uansett om temperaturen går mere eller mindre opp.

Denne helgen hadde Kirken på Svalbard satt i sene en minikonferanse om klimaendringene. Til paneldebatten der var Ida invitert med som en av to elever fra skolen som sammen med Biskop Per Oskar Kjølås, leder for Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) Gunnar Sand og en av lærerne på skolen skulle si noe om h.vorvidt de mente det var lys i tunnelen. Ida hadde forberedt seg og skrevet ned en del av sine tanker som hun klart og tydelig fremførte. Hennes første offentlige opptreden klarte hun med glans.

Ellers har vi lite snø og et glasert landskap over det hele for tiden. De to foregående årene hadde vi stort snøfall allerede i oktober som gav godt føre for hundekjøring, ski og scooter. I år derimot er det mere som vi husker fra 1990 tallet da det ikke ble skikkelig snøfall før etter jul som oftest. Noe snø og milde perioder som gav ising av landskapet var vanlig akkurat som i år. Nye skobrodder er anskaffet for å unngå beinbrudd.

Nå er det fint å ta fram bildene fra i sommer. Her en solfylt dag i Kongsfjorden i juli, nærmere bestemt Ny London.