Så er enda et år gått og jeg synes som mange andre at de går fortere og fortere, etterhvert som vi blir eldre selv.

Julen har gått fredelig for seg. En dansk julelunsj med 20 stykker før jul, lunsj på sykehuset lille julaften og litt utvidet familie her på julaften. Den 28. desember var det festmiddag på hotellet der Reidun og Bjørn Henningsen inviterte i anledning sin 50 års bryllupsdag. Det er vel verdt å feire og ikke mange av oss andre som kommer til å slå dem. Med dagens skilsmissestatistikker er de som når 50 års ekteskap antagelig få. Det beste av alt er at de ser ut til å ha det godt sammen de to.

I aften er det dekket til 13 stykker her. Jeg serverer kalkun på kanadisk vis, noe som er blitt en tradisjon hos oss. Vi får håpe at tallet tretten ikke bringer uhell. I en av Agatha Kristis krim romaner er tittelen “13 til bords”, men jeg tror ikke denne gjengen er så full av intriger.

Våre vakre døtre Tina og Ida i gang med julegaver.

Storebror Kristian og jentene i gang med spill.

Marianne har som vanlig jobbet med flere ting i høst. Fysioterapien er fordelt på tre dager i uken, mens pels- og skinnsømmen får resten av tiden. Det betyr hele og halve dager, helger og kvelder helt fram til lille julaften i år.Jeg får vel også gjort litt i denne uken mellom jul og nyttår.

Foruten arbeid, hus og hjem er jeg for tiden klassekontakt for 6.trinn på Longyearbyen skole. Det er klassen til Tina. De skal som så mange andre på leirskole til høsten. Klassen har valgt Stokkvik utenfor Kristiansand. Det store problemet for elevene på Svalbard er bare at reisen er så dyr at den alene kommer på 120 000,-. Det betyr at vi som foreldre har en gedigen innsamlingsaksjon og dugnadsinnsats for å få inn totalt 170 000,-. Høsten har derfor også gått med til blant annet å selge nesten 1000 bokser med kjeks,karameller og sjokolader til inntekt for klassen. Videre skal det arrangeres kafe` på 17.mai, vaskes og ryddes på dugnad. I tillegg har vi søkt og fått sponsormidler fra næringslivet og korkpenger fra Lokalstyret. Korkpengene er overskuddet av alkoholsalget på Nordpolet på Svalbard, som hvert år utgjør flere millioner. Disse blir så etter søknader fordelt på foreninger, klubber og enkeltpersoner som bidrar til mangfoldet av kultur,fritid og allmennyttige tiltak på Svalbard.

Det siste sollyset på fjellene sent i oktober 2011

Jeg har også engasjert meg i Kampsportgruppa på Svalbard de siste 2 1/2 årene og graderte til blått belte før jul. Det er judo vi graderer i selv om medlemmene har bakgrunn fra flere forskjellige grener av kampsport.Jeg synes idretten er morsom fordi det er hard trening, godt sosialt miljø og utfordringer på flere plan. Skal man bli god må man beherske styrke, balanse og kropps kontroll sammen med og ikke minst mental balanse og ro. Jeg synes likevel det er litt paradoksalt å drive med en slik idrett når jeg hverken har særlig mye aggresjon og i alle fall ikke mye konkurranseinstinkt.Nå driver vi heller ikke mye med kamp i klubben vår så det har gått ganske bra.

Dessverre kommer jeg nok framover til å måtte drive judo mest med oppmuntrende tilrop fra sidelinjen.Det er fordi jeg har fått et ryggproblem som antagelig må opereres.Det blir ingen tunge løft eller hard trening på en stund. Jeg får nøye meg med svømmingen. Turgåing fungerer heller ikke i øyeblikket så det er en smule frustrerende for meg som har pleid å være nokså aktiv.

Det ble faktisk tre julebord i november og desember, men ingen uønskede konsekvenser av det bortsett fra for Rex, schæferen vår.Han kom ubedt på julebordet til Stig Henningsen rett ved siden av her fordi det var en vakker, løpsk tispe på utsiden. Da han hadde fått lukten av henne oppdaget han at byen var full av løpske tisper. Han hadde derfor flere turer på egenhånd de kommende dagene og havnet en natt på bar oppe i byen. Da var grensen nådd for matmor som arresterte ham umiddelbart. Nå må han sove i bånd ettersom snudde dørhåndtak ikke var nok til å holde ham hjemme.

God Jul til alle vi kjenner!! Tusen takk for hyggelige hilsener og gaver, takk for trivelig besøk fra mye hyggelige folk i løpet av året som er gått og fine stunder sammen på Svalbard og i Norge, fra sør til nord.

Vi har endelig fått familien samlet igjen her i desember etter at Hans har jobbet med båt prosjekter omtrent fra april og fram til desember.Jeg måtte til slutt reise til Finnmark for å hente ham. Vel, ikke helt, men vi var invitert til julebord i Kautokeino og benyttet anledningen til noen dager sammen i Finnmark i begynnelsen av desember.I Kautokeino var været og lyset fantastisk vakkert. Vi måtte mimre litt over at det var der vi traff hverandre for snart 24 år siden. Tiden går, men vi tenker at vi skal holde sammen en stund til ettersom vi har klart det så langt.

Coraholmen i Ekmannfjorden

Nysnø på fjellene i Ekmannfjorden 25.september 2011. Vi var på årlig tur med Nordsyssel, sammen med de ansatte på sykehuset og deres familier. Min kollega, Kristin Furu Grøtting, som jeg har jobbet sammen med da jeg vikarierte der er forlengst adoptert inn som tante i vår familie. Hun har heldigvis også adoptert oss og inviterer oss derfor med som familiemedlemmer hvert år. I år var altså Ekmannfjorden og vi fikk et par timer på land på Coraholmen. Den består fult og helt av rød leire eller sedimenter etterlatt av breer som har trukket seg tilbake tror jeg.

Høsten har vært mørk, mild og glatt. Noen gløtt av klarvær og kulde innimellom, men farlig føre både ute og inne. Sykehuset opplevde to kompliserte ankelbrudd der en skled på isen ute mens den andre danset i tøflene hjemme. Begge måtte opereres og sykemeldes i lang tid. Ellers ble det født en liten jente i Longyearbyen som var litt tidlig ute. Været forhindret ambulanseflyet, men alt gikk fint. For tiden er byens nye kirurg spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp. Vi damer føler oss jo derfor ganske trygge, det er kanskje verre hvis det kommer en mann med akutte magesmerter og får forløsning!!

Ternene forlot oss for tre uker siden.Plutelig en morgen var det helt stille og jeg lurte på hva som galt inntil jeg forstod at det var lyden av ternene som var borte.De er intense og noen av de mest agressive fuglene i verden. Nesten alltid på vingene og trekker lengre enn noen annen art,noen av dem fra pol til pol.Rødnebbternene som hekker her kan til og med bli 20-30 år gamle.Den konstante og intense lyden av dem hører sommeren til langs kysten både på fastlandet og her.Når lyden blir borte blir det derfor merkelig stille.Det føles litt som når det snør og alle lyder dempes.

I august hadde vi besøk fra Danmark. Niels Brenholt leverte i sin tid riggen til seilbåten Arctica som vi laget i Danmark i 1997-98.Han er en Petter Smart type som stadig finner opp nye løsninger for industri,automatikk,seil og rigger til båter mm.Vi hadde en deilig uke med Niels og Marianne på seiling med Meridian og selvfølgelig i Farmhamna.

Nydelig og stille vær i Isfjorden.Her seiler vi forbi fuglefjellene på vei fra Longyearbyen mot Grumant.

Et av husene i Grumantbyen,en nedlagt russisk bosetning,forlatt på 1960 tallet.

September har vært fuktig og grå for det meste.Reinsdyrjakt ble det alikevel og dyr er det nok av i vårt område.Nydelig kvalitet kjøtt blir levert til bl.a.Huset og Polar Hotellet her i byen.

Hans har seilt Meridian til Lyngen for vinteropplag.Deretter bar det til Myre i Vesterålen hvor fiskebåten har ligget de siste par årene,utleid.Nå var det på tide for Hans å prøve seg litt i fiskeriene igjen og kongekrabbefiske fristet veldig.Prisene er gode for tiden og kneet fungerer bedre enn på lenge.

I Longyearbyen er det full rabiesalarm etter at en rabiesinfisert rev angrep en hund,bet et menneske og ble drept av hunden.I etterkant fant man to syke reinsdyr som ble avlivet og også viste seg å ha rabies.Nå settes det opp feller rundt byen og alle hunder har båndtvang.Alle hunder på Svalbard er vaksinert mot rabies og det gjøres på nytt hvert eneste år,så man burde vel ikke være så redde for hundene etter min mening.Samtidig har jeg selvfølgelig forståelse for at man ønsker smittefarlige rever tatt av dage.

Vi har det mest fantastiske vær på Svalbard. I dag har alle vinduene stått åpne og sola har stekt uavbrutt.Vi har sprunget i kortermene og knapt klart å gjøre noe innendørs pga varmen.Vi har enda noen få dager igjen av midnattssola, så i skrivende stund, klokken halv elleve om kvelden, skinner den fortsatt inn vinduene.

Jentene og jeg har hatt noen fine turer på fjellet de siste dagene og nyter friheten før skolestart på mandag.Jeg har forlengst startet på jobb med pasienter både forrige uke og denne,luer og votter i produksjon.Tilværelsen som selvstendig næringsdrivende er likevel stadig priviligert ettersom jeg er ansvarlig for min egen timeplan.Baksiden av medaljen er lite pensjonspoeng og fullstendig mangel på feriepenger. Etter nå to måneder med reiser og ferie er det på tide å jobbe kan jeg se!!

I kveld får vi besøk fra Danmark og skal seile til Farmhamna i morgen.Det blir reinsdyrjakt i år igjen men den starter vi først mot slutten av måneden.Først skal jeg gå igjennom det vi har på lager av ærfugldun.Markedet har vært aldeles dødt på den fronten i fire år i alle fall pga internationale nedgangstider.Nå håper vi etterhvert at det er mulig å selge noe. Derfor skal det som er på lager sendes til Island for ferdig rensing og lagring for salg.

Nydelig glassmosaikk fra kantinen i Pyramiden.Et bygg som dessverre ikke er i bruk i dag.

Det er deilig å være tilbake på Svalbard!! De siste par dagene på fastlandet var varme og solfylte,nesten til å bli slitne av med over 20 gr.Foruten en hyggelig middag hos en venninde i Tromsø,var det siste vi gjorde å gå på kino og se den siste filmen om Harry Potter.Happy ending som seg hør og bør,action og effekter,alt var der,til og med visning i 3D.

Da vi kom ut av flyet i Longyearbyen fikk vi den deilige, friske og kjølige polarluften i lungene. Temperaturene har ligget på rundt 6-8 grader den siste uken og noen tåkebanker svever rundt.
Det har vært mye drivis på vestkysten av Spitsbergen i år.Da Hans seilte nordover fra Lyngen, i begynnelsen av juli, var isen fra østkysten begynt å løsne og drev sørover,rundt Sørkapp og oppover langs vestkysten til Hornsund.Etter den tid har den drevet videre nordover til Van Mien og Van Koilen fjorden,til Isfjorden og Forlandssundet.Dette har hindret kulltransporten fra Svea og cruistrafikken til Longyearbyen.
Nå ser den ut til å ha løst seg opp slik at båttrafikken er i gang igjen. I dag var det to store turistskip til kai i Longyearbyen. Jentene tok fram fossiler og smykker de har laget av reinsdyrgevir,lærsnorer og perler.I formiddag stilte de seg opp på torget og solgte varene sine.De var fornøyde med fortjenesten etter tre hektiske timer.

Hans og hans venner på tokt for Polarinstituttet har fanget ringsel og storkobber i Kongsfjorden de siste ukene.Nå mangler de bare en storkobbe og er nesten i havn med prosjektet.Hvis de klarer det skal de også fange noen hvithvaler på tampen av toktet.Vi gleder oss til de er tilbake.

Jeg hadde bursdag på tirsdag og var så heldig å få en dagstur med Langøysund til Pyramiden sammen med jentene. Det var presang fra vår gode venn Stig som driver Henningsen Transport og Guiding.Vi hadde en deilig dag ombord med guiding og fantastisk mat,omvisning i den nedlagte russiske gruvebyen, Pyramiden,champagne og trivelig stemning ombord.Det var en tur absolutt verdt å anbefale!!Da jeg kom hjem hadde jeg også fått deilige roser og vin fra Hans og Kristian!Om kvelden laget jeg ostekake og vi hadde en liten samling her hjemme.

Ute i Adventfjorden lå en hvalross og gjorde seg til på et isflak da Langøysund seilte forbi.

Den siste kullvogna med kull produsert i Pyramiden i 1998. Da hadde driften vært gradvis nedbygget over flere år. Den startet i 1904 av svenskene,ble overtatt av USSR i 1916 og hadde på det meste 1200 mennesker i arbeid.I 1996 da et russisk fly styrtet på Operafjellet ved Longyearbyen døde nærmere 170 mennesker. Dette ble dødsstøtet for driften i Pyramiden ettersom en hel del nøkkelpersoner i driften omkom i ulykken.

Ferien på fastlandet er over. I morgen reiser vi tilbake til Svalbard og gleder oss til det.

Vi har fått med oss storbyen London og noe av alt den har å by på.Vi har besøkt søster og familien i Nittedal,venner i Tønsberg,bestemor og tante på Lista.Vi har seilt norskekysten fra Tønsberg til Lyngen.Herfra har vi brukt bil og besøkt folk i Lyngen,Tromsø og Alta.Vi har fått en haug med deilige turer i Alta og Lyngen,urbane opplevelser,kulinariske opplevelser ,kino og shopping i London,Tønsberg,Tromsø og Alta.Vi har fått sol og varme,lyn,torden og styrtregn,vind og stille,fluer og mygg.Nå er jeg helt fornøyd !!!!Takker så masse til alle våre gamle og nye venner som vi har hatt det hyggelig sammen med i sommer!

Tina bader i en kulp i Russeluftelva i Alta.

Runa,Ida og Guro på toppen av Kistefjellet i Alta.

Ved Blåisvannet i Lenangen.

På Lyngstuva yterst på Lyngenhalvøya,med utsikt til Nord Fugløya og Barentshavet.

På Eirikaksla i Sør Lenangen med utsikt over Lenangsøyra,Grøtsundet og Reinøya.

Fredag den 22.juli var den verste dagen for Norge i nyere tid med terrorbombing og massaker på Utøya.Dette berører hele nasjonen og fundamentet for vårt samfunn,vårt demokrati!! Forhåpentligvis oppnår den gale morderen det motsatte av det han ønsket,at vi blir mere samlet og inkluderende,sterkere i vår tro på demokratiet heller enn redde og at vårt system oppløses.
Vi kjente flere av dem dem som nå er berørt,det var en håndfull ungdommer fra Svalbard på Utøya. Så langt vet vi at en er alvorlig skadet,en er i sjokk og en er savnet.Vi håper og ber for dem og deres familier i denne tunge stund.